lørdag 10. april 2010

Arvelig epilepsi

Jeg har vurdert frem og tilbake om jeg skulle skrive denne artikkelen eller ei. Men kom frem til at dette er ett tema vi må snakke mere om og være mere åpne om uten at det er flaut, skummelt, osv.

Det tenker vel de fleste når man nevner epilepsi…men visste dere at man kunne arve epilepsi? Jeg visste det ikke, og i løpet av ett drøyt år er vår familiesituasjon snudd på hode. Tre av våre fire barn har nå fått diagnosen epilepsi. De tok det veldig forskjellig, noe jeg ikke vil innpå, for jeg vil ikke utlevere de på nett. Men for å snakke fra mitt ståsted så ble jeg lammet, mere og mere for hver gang…det var jo meg de hadde arvet det fra!!

Jeg har en sånn vond konstant klomp innimeg som jeg ikke får bort…. jeg har en sånn ufattelig skyldfølelse som er helt ubeskrivelig.

Og ingen leger sa til meg at det var fare for arvelighet da jeg ble gravid for første, andre, tredje eller fjerde gang!!! Kanskje litt bitter også? hvorfor ble det så opplagt sagt da eldstemann datt om i sitt første anfall, at ja han har epilepsi! Det er nok arvelig epilepsi vi har med å gjøre her, du har jo også samme type…Jeg var i SJOKK!! ingen hadde sagt noe sånnt før!! Og nå var det almment??!!

Men midt oppi all fustrasjonen og irritasjonen, så føler jeg meg velsignet som har fire fantastiske barn. Nydelige, smarte, sosiale, flotte unger har jeg og min mann ;)

Jeg bare sliter med at J E G har overført en sykdom de kanskje må slite med hele livet, hvis du skjønner? :(

Måtte le litt av ho minsta her for drøye to uker siden, da vi fikk vite ho hadde epilepsi. eg var spent på hvordan ho tok det.. (jeg var i kjelleren, men som mødre flest viste jeg det ikke til noen) Det førrste ho lurte på var: må jeg bruke medisin? nei, sa vi. “ihvertfall ikke enda. Du har jo ikke anfall nå, først skal du til statens senter for epilepsi, så får de sjekke deg.” Ok, sa ho,” men hvordan skal vi pakke?”

“Hva mener du?”sa jeg.” koffert, eller bag? vi må jo ha med oss masse saker, vet du !! har de leker der?? “ DA måtte jeg smile ;)) ho tenkte ikke så mye på diagnosen som vi andre, ho var mere opptatt av andre ting, hehe

Så der lærte jeg atter en gang av unga, og den fantastiske støtten av min mann, leger og venner at LIVET GÅR VIDERE , og det som ikke knekker deg - gjør deg sterkere

11 kommentarer:

  1. Hei ♥

    Så koselig att du vil delta på min give away ♥ Lykke til :)))

    En flott blogg du har , og en herlig familie ♥ Lykke ♥

    Ønsker dej en herlig lørdag ♥

    SvarSlett
  2. Kjære Solveig!
    For en spennende og allsidig blogg du har!!
    Det er alvorlige saker dere må slite med. Dere er hverdagshelter som takler det på denne måten, alle sammen!
    Alt godt ønskes dere!!
    Det er også veldig koselig at du er med på min Give Away :))
    Ønsker jeg deg en nydelig helg!
    En stor varm klem fra Lokki

    SvarSlett
  3. kjære kjære Solveig.. har mest lyst til å bare gi deg en kjempe stor klem. Det kan ikke være lett å føle det slik som du gjør nå.
    Det var dumt at vi begge var utslitt og ikke i form i dag for det hadde kanskje vært godt å fått tankene over på noe mer positivt. Men jeg setter stor pris på de timene jeg er hos dere , det er så deilig å bare sitte og prate om alt og ingenting. Jeg er så glad for at jeg har funnet en venn i deg ... og Maja.

    <3 -Anette

    SvarSlett
  4. grrr... hvorfor gjorde den det da? den sa at den første kommentaren ikke fungerte!! ja ja .. vi sier at jeg sa det to ganger for å understreke;)
    sier det en tredje gang jeg sånn at det er sikkert at du vet : glad i deg <3 ;)

    SvarSlett
  5. Hei vennen.
    Føler sånn med deg. Må føles bittert å ikke få vite sånt. Men samtidig kjempeheldig som ikke visste, og kanskje ikke ville ha tatt sjansen på å få barna i det hele tatt.
    De er jo som du sier flotte unger, og gleder seg også masse over livet du har gitt dem, selv om de, som oss andre, får dager det er tøft.
    Synes du er tapper og flink! Og vi som kjenner deg vet at det har vært vanskelig å komme opp av kjelleren, men du er på god vei ;) Veldig god vei... :) Flinke jenta! Og med god hjelp av en fantastisk mann! Han er virkelig ikke seg selv når du ikke har det bra. Fryktelig glad i deg! Og i hele den herlige bøtteballetten, hehe.

    SvarSlett
  6. Nå ble jeg nesten litt skremt her.. Mamma har epilepsi, og jeg hadde et mindre "anfall" (i hermetegn fordi jeg ikke husker annet enn at jeg ramla i gulvet, og ikke aner om jeg bare svimte av eller faktisk hadde et anfall) da jeg var femten, men fikk høre at epilepsi absolutt ikke var arvelig, og at jeg nok bare hadde besvimt. Huff, håper det ikke var noe mer..:)

    SvarSlett
  7. Jeg har ikke hatt noe som helst tegn på epilepsi på åtte år nå, det "anfallet" var det eneste, så jeg tror nok ikke det er noe alvorlig, men det er kjekt å vite at det er mulig i alle fall, om det skulle skje noe mer senere..:)

    SvarSlett
  8. Skjønner godt hvordan du tenker, men det er IKKE din feil.. Og det er helt håpløst at de som har peiling på det, ikke har sagt så mye som ett pip om at det er arvelig.. Kanskje de trodde du visste det da.. men det er så dumt å anta at folk vet ting. Det blir til tider farlig også..

    Håper dere klarer å ha det bra likevel da..
    Tenker på dere..

    Klems, Monica

    SvarSlett
  9. Du er ei flott dame !! Har noke til deg på bloggen min !

    Ha en fin kveld:)

    SvarSlett
  10. Dette var mye å takle for en mamma. Jeg kan til en viss grad forstå følelsene dine rundt dette - men ikke sette meg inn i akkurat hvordan du har det. Det må være veldig vondt. Det eneste jeg kan si som kanskje trøster bittelitt - er jo at du selv har klart å leve et fint liv med denne sykdommen. Da er det jo heller ikke umulig for dine barn å gjøre det samme vel? Håper jeg da!

    Håper du klarer å slippe tak i bitterheten (du visste jo ikke noe om dette) og at dere finner utav hvordan dette kan takles på best mulig måte. Sender dere mange gode tanker og en god klem :o)

    SvarSlett