Jeg har vurdert frem og tilbake om jeg skulle skrive denne artikkelen eller ei. Men kom frem til at dette er ett tema vi må snakke mere om og være mere åpne om uten at det er flaut, skummelt, osv.
Det tenker vel de fleste når man nevner epilepsi…men visste dere at man kunne arve epilepsi? Jeg visste det ikke, og i løpet av ett drøyt år er vår familiesituasjon snudd på hode. Tre av våre fire barn har nå fått diagnosen epilepsi. De tok det veldig forskjellig, noe jeg ikke vil innpå, for jeg vil ikke utlevere de på nett. Men for å snakke fra mitt ståsted så ble jeg lammet, mere og mere for hver gang…det var jo meg de hadde arvet det fra!!
Jeg har en sånn vond konstant klomp innimeg som jeg ikke får bort…. jeg har en sånn ufattelig skyldfølelse som er helt ubeskrivelig.
Og ingen leger sa til meg at det var fare for arvelighet da jeg ble gravid for første, andre, tredje eller fjerde gang!!! Kanskje litt bitter også? hvorfor ble det så opplagt sagt da eldstemann datt om i sitt første anfall, at ja han har epilepsi! Det er nok arvelig epilepsi vi har med å gjøre her, du har jo også samme type…Jeg var i SJOKK!! ingen hadde sagt noe sånnt før!! Og nå var det almment??!!
Men midt oppi all fustrasjonen og irritasjonen, så føler jeg meg velsignet som har fire fantastiske barn. Nydelige, smarte, sosiale, flotte unger har jeg og min mann ;)
Jeg bare sliter med at J E G har overført en sykdom de kanskje må slite med hele livet, hvis du skjønner? :(
Måtte le litt av ho minsta her for drøye to uker siden, da vi fikk vite ho hadde epilepsi. eg var spent på hvordan ho tok det.. (jeg var i kjelleren, men som mødre flest viste jeg det ikke til noen) Det førrste ho lurte på var: må jeg bruke medisin? nei, sa vi. “ihvertfall ikke enda. Du har jo ikke anfall nå, først skal du til statens senter for epilepsi, så får de sjekke deg.” Ok, sa ho,” men hvordan skal vi pakke?”
“Hva mener du?”sa jeg.” koffert, eller bag? vi må jo ha med oss masse saker, vet du !! har de leker der?? “ DA måtte jeg smile ;)) ho tenkte ikke så mye på diagnosen som vi andre, ho var mere opptatt av andre ting, hehe
Så der lærte jeg atter en gang av unga, og den fantastiske støtten av min mann, leger og venner at LIVET GÅR VIDERE , og det som ikke knekker deg - gjør deg sterkere ♥