I dag voknet jeg som en mor bare kan vokne så godt hun kan.. :) Min kjære lille Hanna-mor hadde fått for seg at ho skulle lage frokost til sin gamle mamma, så hun vekte meg kjærlig med ett “maaamaaaa, sover DUU?”….neei, ikke nå lenger, tenkt jeg i mitt indre sammtidig som jeg febrilsk prøvde å folusere på hva hvor hvem!!..
Men smilet kom raskt da Hanna deretter sa: “ jeg skulle så gjerne ha servet disse brødskivene til deg på ett sølvbret, men du har jo lysestaker og pynteting på alle sammen så jeg håper det er i orden for deg å få servert frokosten på skjerfjøla..den har jo bare vært brød på.” sa ho litt håpefull og med ett skjevt smil om munnen, der jeg så ho ikke var heelt fornøyd med oppdekningen. Du skjønner – lillemor er meget opptat av detaljer, en møysommelig ung dame.. vet ikke helt hvem ho har arvet det etter, men det er litt morsomt å observere en 9-åring så opptatt av de små ting, som jeg ikke tenkte på! jeg var jo henrykt over det faktum at ho kom med frokost, og hadde noe under brødskiva!!! for en pangstart på dagen, sier jeg ,)
Klem solveig
Noe så nydelig!! Ho der er virkelig noe for seg selv <3
SvarSlettBlir helt varm om hjertet av å lese.
Såå glad i dere!
Varm klem fra oss